By 
Ansatte er på arbeidsplassen en relativt begrenset del av døgnet, men samtidig eksisterer disse timene på jobb selvfølgelig ikke i et vakuum. Det er ikke arbeidsgivers ansvar at ansatte får nok søvn, men det kan være greit å være klar over at søvnkvalitet har mye å si for mennesker i hverdagen. Alle har opplevd å ha en dårlig dag etter å ha sovet for lite, og det er fint om arbeidsgiver legger til rette for at det er mulig å faktisk si fra når søvnmangel eventuelt vil påvirke prestasjonene på jobb.
Forskjellige søvnstadier i løpet av natten
Fagpersoner deler inn søvn i flere forskjellige stadier. I Norge brukes begrepene N1, N2, N3 og R (tidligere kalt for REM-søvn). Alle mennesker beveger seg vanligvis frem og tilbake mellom disse stadiene i løpet av natten, men personer med søvnforstyrrelser kan for eksempel oppleve unormal mengde svært lett søvn.
N1, som tidligere ble omtalt som stadium 1, er selve innsovningen. Den utgjør vanligvis omtrent 5 % av den totale søvnmengden. N2 er det som ofte omtales som lett søvn, og er et steg videre mot N3 – som er den dypeste søvnen.
I tillegg kommer da REM søvn, som nå omtales som R. Forkortelsen REM står for «Rapid Eye Movement», og det er særlig i denne fasen som mennesker drømmer. Dette søvnstadiet kan sammenlignes med den lette N2-søvnen, men hjerneaktiviteten er høyere. Heldigvis er musklene fortsatt svært avslappet, slik at personen ikke lever ut drømmene i den fysiske verden.
Det er særlig N3, det vil si den dypeste søvnen, som er viktig for å våkne opp uthvilt. Det er i løpet av de første 3-4 timenes søvn som andelen N3-søvn er høyest, og dessuten vil kroppen prøve å hente inn et eventuelt underskudd på N3-søvn – andelen stiger hos personer som opplever søvnmangel.
Hvorfor har dette noe å si?
Noen vil helt sikkert tenke at det er den ansattes eget ansvar å passe på søvn, og det er selvfølgelig helt riktig på mange måter. Likevel vil særlig manglende søvn påvirke den ansatte, det aspektet er ikke mulig å fjerne ved å legge til noen paragrafer i ansettelsesavtalen eller personalhåndboken.
Noen år tilbake publiserte NAF tall som viste at mangel på søvn kan sammenlignes med å være påvirket av alkohol. Allerede ved 18 timer uten søvn, noe som ikke er helt urealistisk, vil «promillen» være på omtrent 0,5 – det vil si godt over lovlig grense. Etter 24 timer nærmer «promillen» seg 1,0. Ingen ansvarlig arbeidsgiver vil la en ansatt være på jobb når de kognitive evnene er svekket på en slik måte.
Innenfor noen bransjer er det allerede en aksept for å ikke utføre kritiske arbeidsoppgaver som følge av søvnmangel. Passasjerflypiloter kan for eksempel erklære seg «unfit to fly» hvis de opplever at de ikke har forutsetning å utføre sine oppgaver på en riktig måte – uansett hva grunnen måtte være. Arbeidsgivere skal selvfølgelig ikke legge seg oppi hvordan de ansatte sover, men det er viktig å legge til rette for en åpenhet og dialog om søvnproblemer.
