By Alle kommersielle virksomheter har et mål om å produsere et overskudd til eierne, enten i form av overskudd som reinvesteres, utbytter eller en positiv utvikling til aksjekursen. Å legge til rette for avkastning på investert kapital må også hele tiden være i fokus for ledelsen i bedriften. Samtidig må en rekke lovkrav og andre betingelser fra samfunnet i stort oppfylles, og det er viktig å gjøre disse momentene til noe som også er produktivt.
Gode rutiner er en investering i effektiv drift
Det er noen som ser på dokumentasjonskrav, for eksempel innen helse, miljø og sikkerhet, som en utpreget administrativ øvelse – som bare utføres for å krysse av noen bokser i en rutine. Det bygger i så tilfelle på en feilaktig forutsetning: nemlig at bedriftens driftsrutiner er ufeilbare og perfekte. La oss ta for oss håndtering av kjemikalier og farlige stoffer som eksempel.
- Myndigheten stiller krav til at selskaper som håndterer potensielt farlige stoffer dokumenterer disse på en strukturert måte. Et såkalt stoffkartotek / digitalt stoffkartotek skal inneholde sikkerhetsdatablader og annen informasjon om stoffene.
- Det stilles også krav til at informasjonen er kjent for alle ansatte, og at opplysningene i et slikt stoffkartotek er forståelige og oppdaterte. I noen tilfeller stilles det også krav til hvor lenge informasjon må oppbevares – for eksempel når ansatte utsettes for potensielt kreftfremkallende stoffer.
Det er åpenbart at disse reglene ikke er laget med tanke på å skape en monolittisk dokumentasjon som skal støve ned til den dag Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn. Hensikten er å sikre at arbeidet foregår på en trygg måte, noe som også legger til rette for færre uhell eller avbrudd i driften. Et selskap som ikke vet hvilke stoffer som håndteres, vil uten tvil oppleve kostbare utfordringer. Det kan forårsakes av helt triviale hendelser, som enkelt hadde vært unngått med oppdatert informasjon.
Forebygging av skader, uhell og arbeidsmiljøproblematikk
Drift som er basert på risiko for skader, uhell eller belastningsskader over tid kan per definisjon ikke være optimal. Det er selvfølgelig ikke mulig å fjerne absolutt all risiko i alle prosesser, men reduksjon av risiko vil ofte også være økonomisk fornuftig. Robotisering er et godt eksempel, der bruk av roboter både kan redusere risiko for arbeidsskader, gjøre ansatte mer fornøyde og i tillegg medføre besparelser. Det er viktig å se på arbeid med helse, miljø og sikkerhet som et rom for kontinuerlig forbedring, og ikke utelukkende en administrativ øvelse.
